3. mai kommer endelig Tilstandsrapport, den tredje og avsluttende boken i Deborah Levys memoartrilogi, oversatt fra engelsk av Anne Cathrine Wollebæk. Trilogien, som Levy selv omtaler som "levende biografier" har bidratt til å sette navnet hennes på kartet over forfattere vel verdt å merke seg.
Tilstandsrapport handler om hva som kreves for å kunne være kvinne og forfatter, både emosjonelt og økonomisk. Levy nærmer seg nå seksti år, barna har forlatt redet og skilsmissen ligger bak henne. Med en frihet hun ikke har hatt på lenge, forlater hun sin leilighet i London og reiser ut i verden, til New York, Berlin og Hellas – og til Paris, der hun har fått tilbud om et skriveopphold. Her må hun starte på nytt i en delvis møblert leilighet som ikke er hennes, mens hun drømmer om å eie et stort, gammelt hus med et granatepletre i hagen. En eid eiendom; et eget hjem som hun aldri har hatt råd til.
Deborah Levy skriver om dialogen mellom kunsten og livet, og om våre forestillinger om eiendom, eiendeler og verdi. Med sin egne livserfaringer som utgangspunkt, drar hun inn referanser til litteraturteori, filosofi og kunst, og siterer både Jean Genet, Magurerite Duras og Audre Lorde.
Deborah Levys memoartrilogi, opprinnelig utgitt på engelsk mellom 2014 og 2021, består i tillegg til Tilstandsrapport av bøkene Sånt jeg ikke vil vite og Livets omkostninger. Trilogien regnes for mange som høydepunktet i Levys forfatterskap så langt, og også en rekke kjente stemmer i Norge har uttrykt sin begeistring for disse bøkene, blant annet Jan Kjærstad og Susanne Kaluza. Levy er en forfatternes forfatter, og da hun var på besøk i Oslo for første gang i 2021 og gjestet en podcast-episode med Linn Ullmann i regi av Litteraturhuset i Oslo, ga også Ullmann uttrykk for sin langvarige beundring for Levy.
Til tross for manglende anmeldelser i pressen her til lands, blir Levy stadig nevnt i sammenheng med andre forfattere. I Klassekampens artikkel om middelaldrende kvinner i populærkulturen, for eksempel, blir hun nevnt i samme setning som Helle Helle og Naja Marie Ajdt, som har til felles med Levy at de skriver om kvinner som er midt i livet. Samtidig har Levys erindringslitteratur flere ganger blitt sammenlignet med besteselgende forfattere som Rachel Cusk og Annie Ernaux.
I Danmark har Levys forfatterskap virkelig fått fotfeste det siste året, med over 10.000 solgte eksemplarer av trilogien, og med siste bind nå i femte opplag. Med en heldig kombinasjon av et meget vellykket besøk på Louisiana litteraturfestival, og at Levy har fått mange unge lesere samtidig som pressen har gitt bøkene panegyriske anmeldelser, har hun virkelig blitt en storfavoritt i Danmark. Trilogien leses av mange som selvutviklingslitteratur der, og den danske avisen Informationens anmelder, Bodil Skovgaard Nielsen, slo i sin anmeldelse av Livets omkostninger fast at Levy «ikke bare skriver fra livets midte, men legger grunnstenene for noe helt nytt». I en annen anmeldelse skriver journalisten at det både er terapi og ekstase å lese bøkene til Deborah Levy.
For et år siden trykket britiske The Guardian et stort portrettintervju av Levy i forbindelse med sluttførelsen av trilogien, under overskriften «How Deborah Levy can change your life».
Levys skrivestil er unik, skriver de, og hun har tilegnet seg en hengivenhet blant lesere som mange skjønnlitterære forfattere bare kan drømme om. Romanene hennes er populære både blant lesere og kritikere, men det er med memoratrilogien at hennes omdømme har blitt større enn arbeidet hennes. Leserne sier de føler seg mindre alene etter å ha lest om hennes liv, og de nøler ikke med å spørre henne direkte om personlige råd når hun gjester litterære arrangement.
Deborah Levy har vært nominert til Booker-prisen hele tre ganger, og blitt tildelt den høythengende franske prisen, Prix Femina, men det er blant lesere hun har oppnådd sin absolutt største suksess. Hun har selv aldri kalt seg feminist, men samtidig er kvinnene alltid i fokus i hennes bøker, kvinner i all sin kompleksitet: sårbare, sterke, feilbare kvinner som ikke unnskylder seg. Disse er også ofte unge kvinner – skildret med åpenbar respekt og empati – som må stå opp for seg selv i møter med eldre, priviligerte menn.
Flere ganger har forfatteren blitt tilbudt store summer av filmselskaper fordi de vil skrive om bøkene til filmmanus, og flytte historiene hennes til kinolerretet, men det er sjelden at hun har akseptert tilbudene. Hun er nemlig kompromissløs når det gjelder sine kvinnelige karakterer: De må være ekte og få lov til å utfolde seg på film like mye som de gjør i litteraturen, og de må på ingen måte miste sin kompleksitet. Det er derfor ikke overraskende at Deborah Levy selv er med på manus-siden når romanen Varm melk nå filmatiseres av regissør Rebecca Lenkiewicz.
Deborah Levy (f. 1959) er en av Storbritannias største litterære stjerner. Hun ble født i Johannesburg i Sør-Afrika til britisk mor og sørafrikansk far. Faren var akademiker og historiker, og medlem av African National Congress. Etter han ble bannlyst av regjeringen under apartheid som et ledd i den systematiske undertrykkelsen av politiske opponenter, flyktet familien Levy til England. Hennes barndomsopplevelser i Sør-Afrika med apartheid, og å være politisk flyktning og finne et hjem i et nytt land, er et tema som stadig går igjen i Levys bøker, på et eller annet vis.
Deborah Levy har vært forfatter i over 35 år og skrevet både skuespill, poesi, sakprosa, hørespill, noveller og romaner. Hennes produksjon holder både høy litterær kvalitet og viser et stort spenn i sjanger. Hun har vist sin litterære styrke til gangs. Med memoartrilogien viser hun også sin styrke som menneske.
Deborah Levys bøker, både memoartrilogien og romanene hennes, kan du kjøpe her.